Vårsemesteret nærmer seg slutten, bacheloroppgaven er levert og rundt 40 historiestudenter på UiA i Kristiansand venter spent på dommen. Å skrive bacheloroppgave har vært en intens og lærerik opplevelse, med både opp- og nedturer.

Det første arbeidskravet er for mange nok også den vanskeligste. Nemlig å velge den mystiske, sagnomsuste problemstillingen. Hva i alle dager skal man skrive om? Hva er egentlig en problemstilling? Og enda vanskeligere, hva er egentlig en god problemstilling? For mange, meg selv inkludert, er det så mye man kan tenke seg å fordype seg i. Innen historiefaget er det mange spennende emner man uten store vanskeligheter kan finne en ny vinkling på, men samtidig må problemstillingen være innenfor de litt snevre rammene på, for vår del, 7000 ord, ikke være for vanskelig å finne materiale til og heller ikke være altfor enkelt. Jeg selv vinglet veldig før jeg falt på mitt valg, og valget ble ikke tatt før etter flere samtaler med diverse forelesere og potensielle veiledere. Under den ene samtalen her fikk jeg et råd, et råd som er så genialt i sin enkelhet at jeg må dele det: «Hva er det egentlig du har lyst å finne ut av?». Så enkelt og så vanskelig, men det hjalp i alle fall meg å lande på en problemstilling som ikke tidligere har vært tilstrekkelig redegjort for innenfor mitt valgte oppgaveemne.

Videre i prosessen kom diverse seminarer, veiledninger og arbeidskrav i forkant av disse. Det som for mange var utfordringen her, var at man har jo fortsatt andre fag man må ta hensyn til, og tidvis må prioritere! Det var for vår del en eksamen i slutten av februar, og hele mars gikk for mange av oss til det fantastiske faget «Humanister i praksis», som jeg for øvrig ikke ville ha valgt vekk for noe. Da hele førsteutkastet til bacheloroppgaven skulle leveres rett etter påske, var det mange som kjente på stresset, meg selv inkludert. Det beste rådet jeg kan gi i denne sammenheng er å ikke utsette ting. Aldri, never, nie, jamais. Kom deg opp om morgenen, ha faste pauser, lukk vekk sosiale medier og jobb så effektivt og forstyrrelsesfritt som mulig, – rett og slett vær litt streng med deg selv. Det gjorde jeg, eller det ble jeg tvunget til på grunnlag av min livssituasjon, og jeg klarte å bli ferdig med førsteutkastet i god tid. Ikke glem at det kun er et førsteutkast, det trenger ikke være helt hundre prosent ferdig bearbeidet. Men jo mer ferdig det er, jo bedre vil selvsagt siste veiledning være.

Siste etappe var endringer og bearbeidelse etter siste veiledning. Dette tok for min del overraskende mye tid selv om alt selvfølgelig ikke skulle endres, men alt måtte fortsatt henge sammen, notene måtte stemme, og flyten måtte være der. Men jeg kom i mål! Hvor bra det ble til slutt, er opp til sensor å bestemme.

Hvis jeg skal oppsummere konkrete tips for bachelorskriving, vil listen se sånn noenlunde slik ut:

  • Bruk tid på problemstillingen. Man kan ikke skrive en bra oppgave med en dårlig problemstilling!
  • Fordel tiden din godt. Bachelorskriving innebærer mye mer enn en akademisk skrevet oppgave, – det krever struktur, planlegging og oppholdelse av formelle og selvpålagte frister.
  • Hold deg til problemstillingen! Ha den i bakhodet mens du skriver, og la den være som en rød tråd gjennom hele oppgaven. Er et felt innen emnet ditt veldig interessant men samtidig irrelevant ift problemstillingen, så vurder kritisk om du virkelig må ha det med.
  • Ikke vær redd for å be om hjelp i alle deler av prosessen. Både av andre studenter på forskjellige trinn, forelesere, veiledere og gjerne også oss i Clio.
  • Bruk de kontaktene du har, og ta de mulighetene som dukker opp. Kanskje du får lov å gå gjennom forskjellige arkiv med upublisert materiale?
  • Dobbeltsjekk de formelle kravene til oppgaven, – antall ord (husk å trekk fra innholdsfortegnelse, litteraturliste og fotnoter!), skrifttype, linjeavstand ol. Det er kjipt å rykke ned i karakter av slike årsaker.
  • Når oppgaven nærmer seg ferdig til endelig innlevering må man sette strek en gang. Det vil alltid være noe du kan endre på, – setninger, avsnitt her og der osv. Bestem deg for eksempel for et visst klokkeslett der du ikke får lov å endre mer på oppgaven, og hold deg til det.
  • Viktigste av alt, ikke glem å ha det gøy! La deg begeistre av funnene du gjør, og også unn deg selv en pause i ny og ne.

Da gjenstår det for oss i dette kullet å få den endelige dommen, etterfulgt av en nervepirrende muntlig høring. Lykke til til oss, og lykke til til kommende bachelorskrivere!

Skrevet av Ragnhild Bie Nielsen, bachelorstudent i historie.