Å skrive masteroppgave krever en del forutsetninger. Derfor er det opptakskrav. Om du kommer inn på et mastergradsstudium, viser du at har evne til å tilegne deg disse forutsetningene. Det betyr imidlertid ikke at å skrive masteroppgave er smertefritt. Flere ganger kom følelsen av at jeg hørte mer hjemme bak disken på McDonald’s, enn på lesesalen i bygg 46. Det var en trøst at jeg ikke var alene om å oppleve denne følelsen. Og da jeg, eller en av medstudentene mine i frustrasjon sa «jeg tror heller jeg søker jobb på Mc’rn», gjorde vi noe lurt… Istedenfor å kaste inn håndkle, gikk vi og spiste på McDonald’s.
Den mentale delen ved å skrive masteroppgave er noe du lærer lite om på studiet. Derfor skal jeg her forsøke å gi gode råd for hvordan du kan motvirke at du får følelsen av at en jobb i Fast Food-bransjen passer deg bedre. I kronologisk rekkefølge skal jeg gjennomgå de ulike fasene av arbeidet med masteroppgaven, slik jeg selv opplevde det. I ettertid ser jeg at det er flere ting jeg burde gjort annerledes. Både før og under arbeidet med masteroppgaven, og ikke minst etter den var levert. Mitt håp er at dette kan hjelpe deg.
Etter du er blitt tatt opp på studie bør du finne et tema som interesserer deg. Temaet er grunnlaget for å finne veileder(e). Og å finne veileder tidlig kan gi deg et forsprang på arbeidet med å skrive masteroppgave. Sett deg gjerne som mål at det skal være gjort i løpet av første semester.
Når du har funnet og kontaktet veileder, er det på tide å kartlegge forskningen som eksisterer på temaet du vil skrive om. Forskere kommuniserer med hverandre gjennom akademiske publikasjoner. Hver publikasjon er en liten brikke i denne kommunikasjonen, og hjelper til å bringe forskningsfronten fremover. Masteroppgaven din kan bli en del av denne kommunikasjonen. Men det avhenger av at du vet hvor i denne du vil plassere deg. Dette er kanskje arbeidet knyttet til masteroppgaven som er mest tidkrevende.
I tredje semester, når du begynner å skrive masteroppgaven, er det viktig at du utvikler gode arbeidsvaner tidlig. Det vil si: skriv, skriv, skriv! Jeg antar at du ikke er blant dem som foretrekker å risse oppgavene dine på steintavler, og at du skriver på datamaskin. Det gir i så fall muligheter som du bør benytte deg av. Eksempler er redigering av skrevet tekst, Word-overskrifter som gjør teksten oversiktlig, og et godt «spor endringer» og kommentar-system som gjør det enkelt å sortere respons fra forskjellige personer. Min erfaring er at det er mye lettere å redigere tekst (selv om den er dårlig), fremfor å skrive en tekst fra starten av. Derfor anbefaler jeg alltid andre å begynne å skrive så fort som mulig.
Jeg vil også anbefale deg å jobbe til faste tider hver dag. På den måten kommer du inn i en arbeidsrytme som gjør det enklere å jobbe gjennom de mer «kjedelige» periodene. I tillegg vil det være lettere for deg selv og andre å respektere den tiden du setter av til arbeid med masteroppgaven. Likevel:
Noen råd angående skrivingen: Ikke vær redd for å bruke «jeg» i masteroppgaven. I altfor mange akademiske publikasjoner er det skrevet setninger som «vi mener at…» og «vi har undersøkt…», selv om det bare er én forfatter. Foruten at det er ulogisk, går det mot det akademiske idealet om å være transparent. Det er gode grunner til at forskning gjøres av mennesker og ikke maskiner. Forskning dreier seg nemlig ikke bare om fakta, men idéer. Altså: I masteroppgaven har du et ansvar for å samle fakta, og du har et ansvar for å gi mening ut av dem. Ikke hjem deg bak et misvisende subjekt, men vis at det er du som mener noe.
Vær generelt obs på språk. Et eksempel fra min egen masteroppgave: «Bevisst eller ikke; overgangen fra jødedom til katolisisme, til protestantisme er eksempel på at utstillinger ikke er objektive, men gjenstand for subjektive valg – valg som starter allerede når gjenstandene som skal stilles ut plukkes.» Dette er et (avskrekkende) eksempel på hvordan det ikke skal gjøres. Husk på hva du skriver og hvordan du skriver det.
Om du mot formodning skulle klare å følge alle rådene, vil jeg dessverre likevel tro at du kan oppleve motgang. Husk da på at du allerede har bestått kravene for å komme inn på mastergrads-studie, som betyr at DU har forutsetningene som trengs for å kunne skrive en masteroppgave. Lykke til!
Fire forslag til videre lesing
Barbos, Luiz O. (2016). The Only Academic Phrasebook You’ll Ever Need: 600 Examples of Academic Language [Kindle ebok].
Føreland, Tor E. (1996). Drøft: Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad notam Gyldendal.
Nygaard, Lynn P. (2015). Writing for Scholars: A Practical Guide to Making Sense & Being Heard. Los Angeles: Sage.
Rienecker, Lotte, Peter Stray Jørgensen og Signe Skov (2013). Den gode oppgaven: Håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Bergen: Fagbokforlaget.
Skrevet av Ludvik Kjeldsberg. Han uteksaminerte med master i historie ved UiA våren 2018. Masteroppgavens tittel er ”Forfalskede relikvier? Aktører innenfor det amerikanske kristne høyres bruk av ”dødehavsruller”. Ludvik studerer for tiden PPU ved UiA.
