Andre onsdagen i semesteret inviterte Cliostudentene til historisk byvandring med Jan Henrik Munksgaard, og selv om dagen startet høstlig med regn og vind ble det oppholdsvær på ettermiddagen slik at vi fikk en hyggelig spasertur gjennom Kvadraturen.

Rundturen startet i Vestre Strandgate. I dag er gata sliten og trafikkert og kanskje ikke den beste reklamen for turistene som først ser byen i det de kjører i land fra Danskeferja. Tidligere var det likevel her i Vestre Strandgate at byens rike bodde. Kjøpmennene bygde store hus ut mot havna slik at de kunne følge med på at handelen gikk riktig for seg. Disse kjøpmennene eide gjerne tømmeret som ble fløtet ned på Otra og på Topdalsfjorden, seilskipene som fraktet det til utlandet og kolonialvarene som ble brakt med hjem igjen –og fra sine hus ut mot havna hadde de full kontroll. Munksgaard peker på to store hvite hus som fremdeles står og ber oss sammenligne størrelsen på disse med de små trehusene som vi skal se i Posebyen senere. Men om en var fattig eller rik, så hadde husene i Kvadraturen bygårder, en bakgård bak huset der de dyrket grønnsaker, holdt husdyr, vasket klær og hadde utedo. Fremdeles er det noen av kvartalene som har hage i midten, men de fleste er bygd igjen eller blitt til parkeringsplass.

På digitalarkivet finnes det forresten gamle bilder fra Kristiansand, her er de hvite trehusene i Vestre Strandgate slik de så ut rundt 1960-1970. (Sjekk ut flere på: https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5003-Historiske%20foto/Indekserte%20Bilder/SAKR-D0925-062.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5003-Historiske%2520foto%2F%3Fq%3Dvestre%2520strandgate).

På vei til Posebyen stoppet vi på Torvet. Det var egentlig ikke planlagt å ha Torvet slik det er plassert i dag ved siden av kirka. Byplanleggeren som var hentet inn fra hovedstaden København  ville ha torvet plassert midt mellom de to kirkene i det midterste kvartalet, helt i sentrum av byen. Han hadde nemlig fått i oppdrag fra kong Christian IV å måle opp en renessanseby etter siste mote her på sandsletta. Men kirke nummer to i kvartalet mellom Rådhusgata og Gyldenløves gate ble aldri bygget, og torvet vokste opp ved siden av den første kirka slik at planene om en by med perfekt symmetri aldri ble fullført.

Trebebyggelsen i Posebyen er alt som var igjen etter bybrannen i 1892, resten av byen ble gjenoppbygd i mur for å forhindre en liknende katastrofe –og riktignok er husene her mindre enn trehusene i Vestre Strandgate. Det var her arbeidsfolk og håndverkere bodde og det var på deres loft at byens mange soldatene ble innlosjert. For Kristiansand tjente nemlig som garnisonsby helt fra grunnleggelsen i 1641, byen skulle hjelpe Danmark-Norge i å holde militær kontroll over sundet Skagerak-Kattegat i tillegg til å kontrollere at trelasthandelen gikk riktig for seg.

Vi er veldig glade for at Jan Henrik Munksgaard ønsket å holde byvandring for oss historiestudenter. Han beklaget seg over å kunne langt mer om byen enn det han fikk tid til å fortelle i løpet av denne ene turen, så kanskje har vi her en mulighet for å kalle inn til ny byvandring senere, men hvor vi tar for oss ett bestemt tema. Hvilken tema burde det i tilfelle vært?

Skrevet av Victoria Østerberg,
bilder tatt av Thea Johanne Husvik.

Kategorier: Studentblogg